Sportsflyging er i prinsippet slik flyging pionerene praktiserte det i flygingens barndom. Her er det selve flyturen over landskapet, nytelsen av den ubetalelige utsikten og friheten som er hele poenget. Skal du derimot ha et fly for å komme deg fra sted til sted på reiser, skal du heller se nærmere på motorflyene eller kanskje de dyreste og best utstyrte sportsflyene. En rekke motorflygere som også flyr sportsfly hevder at sportsfly gir den rene, ekte flyfølelsen og den kriblende gleden ved å kunne beherske flygingen. Skal de riktig kose seg i luften er det sportsflyet de ruller ut av hangaren. Spør derfor ikke en mikroflyger hvor langt han kan fly, selv om mange kan fortelle om turer på kryss og tvers over hele landet - det er opplevelsen av det å være i luften vi fokuserer på.

Hva er et Mikrofly?

Et mikrolett luftfartøy - også kalt 'Ultralett', UL i noen land nå sportsfly er en av de enkleste måter å komme seg i luften på ved hjelp av motor. Med denne aktiviteten har du mulighet for å komme i luften innenfor et overkommelig beløp. Det kreves sertifikat (sportsflybevis) og du må ha fylt 17 år for å få dette. Imidlertid kan du begynne opplæringen etter fylte 16 år.

De mest kjente sportsfly er 'motoriserte hanglidere' med hjul som kalles vektskift eller trike, men vi har også mikrofly som ligner og flyr som de små privatflyene (motorfly), de såkalte tre-akse eller rorkontroll fly.

Et sportsfly består oftest av aluminiums- eller stålrørkonstruksjoner, hvor vingen er trukket med en kraftig seilduk. Nyere typer er ofte laget i glasfiber eller karbonfiber. Et sportsfly kan ha en maksimal avgangsmasse inkludert drivstoff og ombordværende ved avgang på 300 kg for en-seter og 450 kg for to-setere. For sjøfly eller amfibium (som kan lande og ta av både fra land og vann) er det tillegg på maksimalvektene med 50kg. Dersom landflyene har fastmontert nødskjerm (som tar hele flyet ned i fallskjerm) gis det en vektkredit på 5 % av maksimalvekten. Dvs. ekstra 15kg for en-setere og 22.5kg for to-setere.

Alle norske sportsfly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

Videre skal følgende betingelser også være oppfylt:

• Max. 2 personer om bord.
• Minste flygehastighet (Vs) ikke mer enn 65km/t ved maksimal vekt.

Motoriserte 'fallskjermer' og paraglidere er de aller minste selvdrevne luftfartøyene vi selv kan være med opp i. De som starter med hjul (PPT) er foreløpig ikke tillatt i Norge, mens de som startes med føttene ved å løpe dem i gang (PPG eller Paramotor). De sistnevnte håndteres imidlertid under Hang og Paraglider seksjonen i NLF, har ikke kjennetegn og regnes ikke som sportsfly. Er du interessert i dette, sjekk ut Jæren Hang- og Paragliderklubb (se under lenker)

Mikro-helikopter er foreløpig ikke tillatt, men kan bli vurdert en gang i fremtiden. Foreløpig er ikke dette tema.

Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et vanlig fly. Det er disse som er vanligst i Sola Sportsflyklubb.

Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen.Ønsker du å fly denne typen, bør du sjekke ut Jæren Sportsflyklubb (se under lenker i venstre sidemeny).

Gyroplan, også kalt Gyrokopter eller Autogyro. De minner om helikoptere av utseende, men fungerer på en helt annen måte. De tar av og styres som et vanlig rorkontroll fly, men kan utføre landing på et meget lite område. Det er ingen gyroplan i Sola Sportsflyklubb, og ingen instruktører som kan skole på disse.